Norskfaget

Læreplanen i norsk etter Kunnskapsløftet har fått mye kritikk, og mange mener at den er for omfattende, utflytende og ambisiøs. Det er blant annet blitt hevdet av Gunnar Skirbekk at læreplanen stiller urealistiske krav til elevene i norskfaget. Det er bestemt at planen skal revideres og en arbeidsgruppe har nylig lagt frem et forslag. 

Jeg går nå i 3. klasse på videregående, og har opplevd denne planen fra jeg gikk på ungdomsskolen. Personlig er jeg enig i deler av kritikken mot planen. Særlig på videregående mener jeg at norskfaget har vært urelevant i forhold til hva vi trenger å lære. Norskfaget er et meget omfattende fag, og vi har mange timer norsk i uka, alle årene på videregående. Når det brukes så mye tid på norsk, mener jeg at vi burde bruke mer tid på relevant læringsstoff.

Det jeg mener er viktig å lære, er ting som de aller fleste kan få bruk for. Jeg kan trekke frem tre eksempler: Vi burde lære å skrive jobbsøknader, CV og debattinnlegg. Jobbsøknader er noe de fleste må skrive i løpet av livet. De fleste som trenger en jobb, må skrive en søknad til denne jobben. Jeg har nå gått på skolen i 13 år, og fortsatt venter jeg på norsktimen der vi skal lære å skrive jobbsøknader. Jeg er 19 år gammel, og mange på min alder er ute i full jobb. Men jeg aner ikke hvordan en vanlig jobbsøknad ser ut.

Elever på videregående burde også lære seg å skrive CV. Jeg har hørt at en CV bør være med i en jobbsøknad, for å vise hvilken kompetanse man har. Dette har jeg forresten ikke lært på skolen. Men jeg mener at det er problematisk at jeg ikke vet hvordan en CV settes opp. Dette er noe de fleste mennesker får bruk for å kunne, men vi lærer ingenting om det på skolen.

Jeg nevnte også debattinnlegg som et eksempel på noen man burde lære på skolen. På dette området fungerer skolen bedre. I 1. klasse på videregående lærte elevene hvordan debattinnlegg skrives, og klassen vår var med i en konkurranse i avisen Bergens Tidende, der målet var å få så mange debattinnlegg som mulig på trykk i debattjenesten BTbatt. Jeg sendte inn mange innlegg, og fikk flere av dem på trykk. Dette var både inspirerende og motiverende, både fordi vi var med i en konkurranse, og fordi det var inspirerende å se mitt innlegg med mine meninger på trykk i avisen. Det er viktig at unge mennesker lærer seg å skrive debattinnlegg, for at de kan bidra i samfunnsdebatter, og delta i demokratiet. Etter min mening er det bra at elever lærer om dette på skolen, men det burde vært mer fokus på det i 2. og 3. klasse.

Hvis norsktimene hadde handlet mer om emner som elevene opplever som relevant, for eksempel jobbsøknader, CVer og debattinnlegg, tror jeg mange elever hadde fått mer motivasjon i faget. Det føles litt meningsløst å analysere noveller fra 1800-tallet, eller islendingsoger fra 1200-tallet, og personlig kan jeg forstå at mange elever mister motivasjonen på grunn av et overdrevent fokus på dette. Samtidig forstår jeg at man ikke bare kan bruke tid på å skrive jobbsøknader, og det er viktig at elevene også lærer om tekstforståelse. Men jeg tror at det hadde slått positivt ut dersom man brukte nyere og mer moderne tekster i analysene. Mange får kanskje et dårlig inntrykk av litteratur fordi tekstene som leses er gamle og urelevante for dagens ungdom. Dersom elevene lærte om tekstanalyse gjennom å lese litteratur som de mener er interessant, tror jeg ikke bare motivasjonen i faget ville blitt bedre, men også den generelle leselysten. 

BTbatt fra 21. oktober 2009. Jeg har skrevet hovedinnlegget om fredsprisen som ble tildelt USAs president Barack Obama. Dette var et av innleggene jeg hadde på trykk i løpet av konkurransen klassen vår deltok i da vi gikk i 1. klasse på videregående.

Litteratur etter 1980

Den siste tiden har vi i norsktimene arbeidet med litteratur fra tiden etter 1980. Vi har lest både romanen Kjærlighet av Hanne Ørstavik (1997), og korte tekstutdrag som står i læreboken. Klassen ble også delt inn parvis, og alle parene fikk tildelt en tekst som sto i boken. Denne teksten skulle parene jobbe med, og framføre arbeidet for klassen.

Jeg kom på gruppe med Morten Mehus, og vi fikk tildelt prosateksten "Ølgjer Bjørnsson var innadvendt". Dette er et utdrag fra romanen Vi har så korte armer, skrevet av Olaug Nilssen, utgitt i 2002. Utdraget handler om to personer, Ølgjer og Styrkar, som møtes på Torgallmenningen i Bergen. Hele utdraget handler om møtet mellom dem, og hva som skjer når de møtes.

Teksten er spesiell og surrealistisk, og vi tror at handlingen veksler mellom å være konkret og surrealistisk. Den har både med realistiske skildringer, og urealistiske tankefulle sidesprang. Vi tror at deler av handlingen foregår som en mental forestilling, der teksten beskriver hva personene ser for seg, eller hvordan stemningen føles. Det brukes som sagt realistiske skildringer, men også overdrevne overdrivelser for å få frem poeng. Et eksempel på dette er beskrivelsen av Styrkar. Han virker som en veldig spesiell person, som ikke helt har tilpasset seg bylivet. For å beskrive han, brukes skildringer som kan være realistiske, blant annet at han har med seg en sekk som kan gjøres om til en krakk, og at han har tykke sokker, fjellstøvler og rød anorakk. Men det står også at han skyter på byduene med hagle, og at han vokser og blir like stor som kjøpesenteret Galleriet.

Vi tenker at temaet i teksten er motsetning mellom by og land. Det handler om personer som kommer fra landet, og som har flyttet til byen. Ølgjer har klart å tilpasse seg bylivet, men Styrkar skiller seg veldig ut i forhold til andre folk i Bergen. Det er en typisk modernistisk prosa, med sitater, allusjoner og tekstbiter fra andre verk. Det blir fortalt i 3. person, med fokus på Ølgjer. Vi får innsikt i det han tenker. Men det er også små stikk av synsvinkel fra noen andre, kanskje noen jenter som sitter og følger med. Det veksler mellom nåtid og fortid, og det er hele tiden overganger mellom ytre og indre plan, mellom fantasi og virkelighet.

Teksten er skrevet av Olaug Nilssen, som ble født i 1977 i Førde, og nå bosatt i Bergen. Hun skriver på nynorsk, og debuterte i 1998 med romanen Innestengt i udyr. Hun har gitt ut romaner, barnebok, essay, biografi og flere drama. En roman hun har skrevet, Få meg på, for faen (2005), ble filmatisert i 2011.

Jeg syntes at teksten vi skulle lese var veldig spesiell. Den skiller seg ut fra andre tekster jeg har lest. Personlig foretrekker jeg vanligvis mer tradisjonelle forfatterformer, men det var interessant å prøve å lese noe som jeg opplevde som veldig spesielt.

Olaug Nilssen

Fordypningsemnet 2

På skolen har vi nylig avsluttet arbeidet med fordypningsemnet i norsk. Her kunne vi velge å jobbe med et emne i faget, og deretter framføre arbeidet vi gjorde. Jeg valgte å jobbe med adaptasjon, og overgangen fra et medium til et annet. Jeg fokuserte spesielt på overgangen fra bok til film, og jeg ville se på hvordan formidlingen endret seg i de ulike mediene.

Grunnen til at jeg valgte å jobbe med dette, var at jeg liker å se på hvordan en historie endrer seg fra et medium til et annet. Jeg synes det er interessant å se hvordan en historie tilpasses når den går fra å være i bokformat, til å være på kinolerretet eller TV-skjermen. I mitt arbeid fokuserte jeg på historien om Charlie og sjokoladefabrikken. Jeg ville se på hvordan historien endret seg fra boken om Charlie og sjokoladefabrikken, skrevet av Roald Dahl, til filmen med samme historie, som kom ut i 2005. Filmen ble regissert av Tim Burton, og Johnny Depp hadde hovedrollen som Willy wonka.

Fordypningsemnet var bra å jobbe med, fordi jeg fikk jobbe veldig selvstendig med en selvvalgt oppgave. Det var veldig få begrensninger på hva vi kunne velge å jobbe med, noe som gav stor frihet. Jeg liker generelt å forberede og øve på noe, for så å fremføre arbeidet jeg har gjort. Dette gjør jeg blant annet gjennom min største hobby, musikken. Jeg skriver musikk, øver på musikken og fremfører det på konserter. Fordypningsemnet fungerte delvis på samme måte; jeg lagde en presentasjon, øvde på den og framførte arbeidet for læreren.

Det viktigste jeg lærte i arbeidet, var sannsynligvis gjennom tilbakemeldingene etter fremførelsen. Jeg fikk beskjed om at jeg burde være mer konkret, og gå mer i dybden på sammenligningen og analysen. Jeg var for overfladisk i analysen, og tok med for få detaljer. Oppgaven min var å sammenligne boken og filmen med den samme historien, og jeg har lært at det i slike oppgaver er viktig å ta med flere detaljer. Oppgaven er veldig konkret, og da er det viktig at jeg også besvarer oppgaven konkret.

Bilde fra filmen om Charlie og sjokoladefabrikken