Norskfaget

Læreplanen i norsk etter Kunnskapsløftet har fått mye kritikk, og mange mener at den er for omfattende, utflytende og ambisiøs. Det er blant annet blitt hevdet av Gunnar Skirbekk at læreplanen stiller urealistiske krav til elevene i norskfaget. Det er bestemt at planen skal revideres og en arbeidsgruppe har nylig lagt frem et forslag. 

Jeg går nå i 3. klasse på videregående, og har opplevd denne planen fra jeg gikk på ungdomsskolen. Personlig er jeg enig i deler av kritikken mot planen. Særlig på videregående mener jeg at norskfaget har vært urelevant i forhold til hva vi trenger å lære. Norskfaget er et meget omfattende fag, og vi har mange timer norsk i uka, alle årene på videregående. Når det brukes så mye tid på norsk, mener jeg at vi burde bruke mer tid på relevant læringsstoff.

Det jeg mener er viktig å lære, er ting som de aller fleste kan få bruk for. Jeg kan trekke frem tre eksempler: Vi burde lære å skrive jobbsøknader, CV og debattinnlegg. Jobbsøknader er noe de fleste må skrive i løpet av livet. De fleste som trenger en jobb, må skrive en søknad til denne jobben. Jeg har nå gått på skolen i 13 år, og fortsatt venter jeg på norsktimen der vi skal lære å skrive jobbsøknader. Jeg er 19 år gammel, og mange på min alder er ute i full jobb. Men jeg aner ikke hvordan en vanlig jobbsøknad ser ut.

Elever på videregående burde også lære seg å skrive CV. Jeg har hørt at en CV bør være med i en jobbsøknad, for å vise hvilken kompetanse man har. Dette har jeg forresten ikke lært på skolen. Men jeg mener at det er problematisk at jeg ikke vet hvordan en CV settes opp. Dette er noe de fleste mennesker får bruk for å kunne, men vi lærer ingenting om det på skolen.

Jeg nevnte også debattinnlegg som et eksempel på noen man burde lære på skolen. På dette området fungerer skolen bedre. I 1. klasse på videregående lærte elevene hvordan debattinnlegg skrives, og klassen vår var med i en konkurranse i avisen Bergens Tidende, der målet var å få så mange debattinnlegg som mulig på trykk i debattjenesten BTbatt. Jeg sendte inn mange innlegg, og fikk flere av dem på trykk. Dette var både inspirerende og motiverende, både fordi vi var med i en konkurranse, og fordi det var inspirerende å se mitt innlegg med mine meninger på trykk i avisen. Det er viktig at unge mennesker lærer seg å skrive debattinnlegg, for at de kan bidra i samfunnsdebatter, og delta i demokratiet. Etter min mening er det bra at elever lærer om dette på skolen, men det burde vært mer fokus på det i 2. og 3. klasse.

Hvis norsktimene hadde handlet mer om emner som elevene opplever som relevant, for eksempel jobbsøknader, CVer og debattinnlegg, tror jeg mange elever hadde fått mer motivasjon i faget. Det føles litt meningsløst å analysere noveller fra 1800-tallet, eller islendingsoger fra 1200-tallet, og personlig kan jeg forstå at mange elever mister motivasjonen på grunn av et overdrevent fokus på dette. Samtidig forstår jeg at man ikke bare kan bruke tid på å skrive jobbsøknader, og det er viktig at elevene også lærer om tekstforståelse. Men jeg tror at det hadde slått positivt ut dersom man brukte nyere og mer moderne tekster i analysene. Mange får kanskje et dårlig inntrykk av litteratur fordi tekstene som leses er gamle og urelevante for dagens ungdom. Dersom elevene lærte om tekstanalyse gjennom å lese litteratur som de mener er interessant, tror jeg ikke bare motivasjonen i faget ville blitt bedre, men også den generelle leselysten. 

BTbatt fra 21. oktober 2009. Jeg har skrevet hovedinnlegget om fredsprisen som ble tildelt USAs president Barack Obama. Dette var et av innleggene jeg hadde på trykk i løpet av konkurransen klassen vår deltok i da vi gikk i 1. klasse på videregående.