Sidemål

Kunnskapsdepartementet la tirsdag 24. januar fram til høring et forslag om å endre norskfaget. Forslaget er utarbeidet av Udir, og innebærer blant annet at det skal være én skriftlig karakter i norsk. Denne karakteren skal omfatte ferdigheter både i nynorsk og bokmål.

Ved dagens ordning får elevene separate karakterer i nynorsk og bokmål. I tillegg får elevene en egen karakter for nynorsk. Derfor får elevene totalt tre karakterer i norskfaget.

Ved opptak til høyere utdanning, brukes ofte et gjennomsnitt av karakterer i alle fag som grunnlag for å komme inn på universitet eller høyskole. Når elevene bare får én karakter i alle andre fag, vil norskfaget, med sine tre karakterer, spille en stor rolle for det totale gjennomsnittet. Noen vil kanskje derfor hevde at norskfaget har fått for stor vektlegging. Dersom forslaget fra kunnskapsdepartementet blir vedtatt, vil antallet karakterer i norsk reduseres til to, noe som vil gjøre at faget totalt vektlegges mindre.

Personlig mener jeg at det er mye i norskfaget som burde endres. Jeg mener at det burde bli mer fokus på skrivetrening, og mindre på litteratur- og språkhistorie. Elevene trenger mer kunnskap om hvordan de skriver tekster som er nødvendige i livet. Et eksempel er jobbsøknader. Dette er noe de aller fleste trenger å skrive, men jeg kan ikke huske at vi har lært å skrive det på skolen. I stedet bruker vi tiden på å lese og analysere gamle tekster.

Når det gjelder forslaget fra kunnskapsdepartementet, er jeg for å sette sammen nynorsk og bokmål til én karakter. Jeg mener at norskfaget burde ha stor vektlegging, både fordi vi har mange timer norsk i løpet av videregående, og fordi norsk er viktig. Men at det skal telle tre ganger så mye som de fleste andre fag, er for mye.

Da jeg skulle velge hovedmål på videregående, valgte jeg det jeg alltid har hatt. Helt siden barneskolen har jeg hatt nynorsk som hovedmål, og dette har fulgt meg gjennom hele skolegangen. Men jeg tror likevel at jeg behersker mitt sidemål, bokmål, bedre enn mitt hovedmål. Jeg føler til en viss grad at jeg klarer å uttrykke meg på begge målformene, men dersom jeg må velge, skriver jeg helst på bokmål.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen